Klatring & topptur - mer info
Vi vil bruke den nordnorske fjellverden
til toppturer, klatring, bretur og skikjøring. Lofotfjellene blir den mest brukte lekegrinda vår, men vi gjør ” avstikkere” til Lyngsalpene, Svartisen og spanske kalk-klipper . Vi drar på turer som til sammen gir oss om lag 50 netter i telt; mellom 15 og 20 av disse i vinterfjellet.
I tillegg gjør vi selvfølgelig et utall av dagsturer
med utgangpunkt fra skolen. Kan det friste med en stegjerns-tur til Lofotens høyeste fjell (1146 moh) beliggende bare 30 min.kjøretur fra skoletunet?
Målsettinga er å gi deg mange og sterke naturopplevelser,
men også kunnskaper og ferdigheter som gir deg selvtillit og selvstendighet i bratt sommer og vinterfjell.
Året på klatring&topptur:
Vi starter med klippeklatringa rett etter skolestart – i et av Norges flotteste øvefelt, Kalle, ved foten av Vågakallen (www.rockfax.com) Kurset gir grunnleggende innføring, samt muligheter for å komme videre for de som har litt erfaring fra før: Klatre- og sikringsteknikk, utstyr, topptauing, standplasser, taulagsrutiner, rapeller og flertaulengdersruter .
Geita i Svolvær
Bre:
Grunnleggende innføring i å ferdes trygt på bre. Vi drar til Svartisen rett sør for Bodø. Brelære, bevegelses- og sikringsteknikk, kameratredning , snøbruer og snøbakketeknikk gir oss trygghet både på bre og til senere vinterturer.
Fjelltur/tinderangel:
legges til uka etter brekurset i alpint terreng i Lofoten eller Vesterålen.
!! Klikk på bildet under for å se det stort
Bildet er tatt få meter fra toppen av Lofotens høyeste - Higraftind.
Arild: "Turen starter ved trafo-kiosken i Liland-krysset på Laupstad. Mest populær som en sommertur - jeg foretrekker våren - da går en på snø nesten hele veien opp, 1000 høydemeter renne - ganske rått!!, knekker så over toppen og får et utrolig utsyn over Vestfjorden, fjellene på innlandet og alle toppene nordover Raftsundet. 300 høydemeter under deg ser du rett ned på Blåskavl - omtrent den eneste isflekken i Lofoten som kan kalles en bre. Man når enkelt opp til 1,5 høydemeter under toppen - vinterstid kan det være litt kinkig å komme over det siste skaret og opp ei 30 m. lang renne og opp på selve topp-punktet. Lurt med tau! Pleier da å rapellere ned fra toppen - med selve toppvarden som rapell-feste
Returen på vårsnø er en fest - kan ake på rumpa 500-700 høydemeter ned. Med isøksa som dregg og ror går det fort. "
Orientering og førstehjelp:
Viktig for oss som er så mye ute i fjellet. Vi setter av ei hel uke til førstehjelpkurs/øvelse sammen med de andre friluftsklassene. Gjennomgang av kart og kompass og nattorientering, kunnskaper vi trenger gjennom hele året.
Dagsturer:
Veien fra skolen til fjellene er kort og dagsturene bli mange gjennom hele året. Vi reiser rundt i Lofoten for å gjøre fotturer, tinderangel og toppturer på ski. Skiterrenget er j#¤!¤ bra…..
Topptur på Vågakallen
Friluftshistorie:
Litt om ”vår” måte å bruke fjellet på. Skiller vi oss fra andre land i vår holdning til natur?
Turmat og turutstyr:
God mat er viktig for trivsel og yte-evne, vi setter derfor av tid både til planlegging og tillaging før turen starter. Hvis ønskelig setter vi også av tid til å lage/reparere eget turutstyr.
Vinterfjellet vil gi oss svette kropper i seige motbakker,
himmelstormende utsyn, sug i magen og krampe i låra samt gledeshyl under strålende nedkjøringer. Vi skal også lære oss å bo godt i telt og i snøhule, gjøre gode veivalg i forhold til skred, øve kameratredning og bevisstgjøre oss våre holdninger til risiko. Det finnes to mindre alpinanlegg i Lofoten og Narvik er en halv dags kjøring unna, men vårt hovedfokus er toppturer for egen maskin. Du velger sjøl om du vil kjøre telemark eller randonne.
I tillegg til dette vil vi gjerne gi deg en introduksjon til isklatring dersom forholdene tillater.
Lengre turer:
På vinteren gjør vi to lengre turer. Den første er på 5 dager, i februar. Den andre i mars på 10-11 dager, da er Lyngsalpene målet. Begge turene gjøres med telt og pulk til en ”basecamp” hvor pudderet forhåpentligvis venter…
Avslutningsturen på ca. 2 uker er lagt til våren og går til Sella, Spania.
Området har vanskelighetsgrader som passer for alle. Her kan du klatre sportsruter i sola til krampa tar deg. Landsbyen Sella er i tillegg en liten idyll med trange smug og koselige fortauskafeer. Du våkner i teltet og vet at etter nystekt baguette fra det lokale bakeri samt en slurk nylaget espresso venter kalkstein, borebolter og svette fingre.
Tanken bak:
Dessuten bygger vi vennskap,vi lærer gjennom samvær med andre og blir selvstendige som turmennesker. Kanskje er det også sånn at jeg som lærer med 45 års klatrefjell-erfaring har noen tips som du vil dra nytte av på din videre ferd? Fjellet er for meg en uutømmelig kilde til refleksjon, glede og spenning.Jeg blir aldri lei.. Det er fantastisk å ha min hobby som jobb. Jeg vil gjerne la deg oppleve snøføyka, solglitteret og den ettertenksomme stunda ved varden og kanskje vise deg noen av mine ”hemmelige” steder. Egentlig er fjellivet fullstendig meningsløst – man går en motbakke i timesvis bare for å komme på toppen, sluke 4 skiver med svett eller frossen ost og så gå eller kjøre ned igjen. Men du kjenner at det lokker, hva? |  |
