Om Lofoten
Geografi
Lofoten er øygruppen vest i havet nord for Polarsirkelen,
på 67. og 68. breddegrad. De viktigste øyene er Austvågøy, Gimsøy, Vestvågøy, Flakstadøy, Moskenesøy,
Værøy og Røst.
Den sydligste delen av Norges største øy, Hinnøy, ligger også i Lofoten.
Øygruppens samlede areal er 1227 kvadratkilometer.
Det bor ca. 24.500 mennesker i regionen. Med bil er det 168 kilometer fra Fiskebøl mot Vesterålen i nord til Å, E10s endepunkt. Fra Lofotodden, på sydspissen av Moskenesøy, er det mer enn 60 km i luftlinje til Skomvær, det sydligste punkt i Lofoten.
Lofoten strekker seg som en fjellvegg sørvest i havet.
Mellom fastlandet og Lofotveggen ligger Vestfjorden. Lofoten er fjell og tinder, storhav og lune viker, strender og store uberørte landområder.
- Gå til Lofot-galleriet >>>
- Opplev Lofoten i 3D >>>
- Les hva Financial Times skriver >>>
Klima i Lofoten
Den varme Golfstraumen gjør klimaet i Lofoten mye mildere enn andre områder i verden som er like langt nord, som f.eks. Alaska og Grønland.
Kystklimaet i Lofoten gjør vintrene milde og somrene forholdsvis kjølige.
Januar og februar er de kaldeste månedene, med en middeltemperatur på minus 1 grad. Juli og august er varmest med middeltemperatur på 12 grader. Mai og juni er tørrest, med middelnedbør på 40 mm regn.
Midnattssol
Områdene på vest- og nord-siden av Lofotøyene har midnattssol i tiden 27. mai -17. juli. For Værøy og Røst er perioden litt kortere.
Mørketid
Fra ca. 6.des. til 6. jan. har er solen helt under horisonten. Noen få timer midt på dagen er lofoten da opplyst av et indirekte lys som kanskje er noe av det vakreste som kan oppleves på disse breddegradet.
Nordlyset
Lofoten ligger under det mest aktive nordlysbeltet i verden og klare vinternetter kan lyset danse i alle himmelrettninger.
Berggrunn og landskap
Lofoten har en interessant geologi. Området er dominert av omvandlede bergarter, dannet for ca 3 milliarder år siden. Dette er noen av jordens eldste bergarter. Lofotens fjell har likevel fått sin utforming først under den siste istiden, som sluttet for ca 10.000 år siden. Da isen forsvant, ble kvasse egger og tinder stående igjen.
Mellom alle øyene i Lofoten går det sterke tidevannsstrømmer. Mest kjent er Moskenesstrømmen mellom Lofotodden og Værøy.
Fuglelivet
Lofoten har et rikt og variert fugleliv. Vi møter fugler fra skog, myr, hei, sjø og hav, og mange arter som trekker forbi Lofoten hver vår og høst. Havørnen trives i Lofoten og her finnes en av verdens største bestander.
De fleste sjøfuglartene finnes også i regionen.
Alke, lomvi, skarv, krykkje og den karakteristiske lundefugl bare for å nevne noen.
Særlig de ytterste øyene, Værøy og Røst,
er kjent for sine fuglekolonier og fuglefjell, hvor 100-tusenvis av lundefugl og andre sjøfugl kan høres og sees i et farverikt orkester.
Foto: Thomas Nilsen
Livet i havet
Golfstrømmen bringer med seg mange fiskearter sørfra, og arktiske arter vandrer inn fra nord. Fisken har alltid vært livsgrunnlaget for Lofoten. Dette skyldes nærheten til fiskebankene. Vinterfisket etter skrei (gyteferdig torsk) er næringsmessig det viktigste. I tillegg finnes viktige arter som hyse, sei, uer, steinbit, sild, brosme, lange, flyndre, kveite og akkar. Sel og spekkhogger observeres jevnlig i havet ved Lofoten.
Plantelivet
Lofoten har et rikt og variert planteliv. Her kan fjellplanter, eng og strandplanter opptre side om side langs strendene. Årsaken er det lysåpne landskapet med de relativt kjølige somrene, noe som gjør at fjellplantene kan finne livsmuligheter helt ned i fjæra.
Det som finnes av skog i Lofoten består for det meste av småbjørk, rogn og selje. All forekommende barskog i Lofoten er plantet.
Historie
De første menneskene kom til Lofoten for ca. 6000 år siden. Steinalderfolket levde av fiske og fangst i et område med gode levevilkår. Hele Lofoten var dengang dekket med store furu- og bjørke-skoger. Her var det hjort, bjørn, villrein, gaupe og bever og havet yrte av fisk, sel og hval. Jordbruket utviklet seg tidlig, og allerede for 4000 år siden ble det dyrket korn i Lofoten.
I Vikingtiden
vokste det fram flere store høvdingeseter. På Borg, Vestvågøy, er det funnet tufter av et høvdingesete med den største gildehall man kjenner fra vikingtiden i hele Norden. Bygningen var 8,5 meter bred og hele 83 meter lang. En rekonstruksjon av bygningen er oppført på Borg. Vikingmuseet LOFOTR på Borg ble åpnet i juni 1995.
Lofotfisket
ble tidlig viktig. Kong Øystein fant fisket så viktig at han allerede i 1103 lot bygge en kirke i Vågan, som dengang var tyngdepunktet for Lofotfisket. Her lot han også bygge de første rorbuene som er nevnt i sagaen, ca. år 1120.
Tørrfisk produsert av skrei
var den viktigste handelsvaren, og markedene var stort sett hele Europa. Fremdeles er Italia det viktigste markedet for tørrfisk av beste kvalitet fra Lofoten. Ved Kabelvåg finner man beliggenheten for Nordkalottens eneste bydannelse i mellomalderen, Vågar.
Fra 1300-tallet ble Lofoten skattemessig lagt under Bergen.
Dette var begynnelsen til en 600 år lang økonomisk dominans, først utøvet av hanseatene, senere av deres norske arvtakere. Skiftende tider med uår og fattigdom ble avløst av perioder med gode år og stor rikdom. Fra 1860-årene kom de store sildeinnsigene som skapte grunnlag for oppblomstring, velstand og tilflytting. Grunnlaget for dagens bosetting var lagt.
